BMI-kalkulator: Regn ut din idealvekt 2018-08-09T16:51:48+00:00

BMI-kalkulator: Regn ut din idealvekt

Du vet at du har noen kilo for mye. Du vet at du burde gå ned i vekt. Men hvor overvektig er du egentlig? Hvor mange kilo bør du gå ned? Og hvordan vet du hva din idealvekt er?

Med BMI (Body Mass Index) kan du få svar på alle disse spørsmålene. BMI er det mest brukte målet for å finne ut om en person har en sunn vekt. Det er et vitenskapelig mål på hvor mye du veier i forhold til høyden.

Skrevet av: Sunniva Hamren

Har du en nettside og vil vise frem din egen BMI-kalkulator? Kopier denne koden og lim inn på nettsiden din:

<iframe src="https://frisky.no/bmi_revised/" width="100%" height="500px" frameborder="0"></iframe><p style=" font-family: sans-serif; font-size: 14px">af <a style="color: #3d4195;" href="https://frisky.no/bmi-kalkulator/">Frisky</a></p>

Få hjelp til wordpress

Dette betyr de ulike verdiene:

BMI er oppgitt som et enkelt nummer som viser deg hvor du er på en skala som spenner fra undervekt til overvekt. BMI bør være mellom 18,5 og 25. Er du innenfor disse tallene, er du normalvektig.

BMI-verdiene er delt opp i seks kategorier:

  • check
    BMI under 18,5: Du er undervektig
  • check
    BMI mellom 18,5 og 25: Du har en sunn og normal vekt
  • check
    BMI 25-30: Du er overvektig
  • check
    BMI 30-34,9: Fedme grad 1
  • check
    BMI 35-39,9: Fedme grad 2
  • check
    BMI over 40: Fedme grad 3

BMI-grensene er definert av WHO. Den vanlige BMI-skalaen er definert for voksne personer, og kan være misvisende for barn, gravide og personer med høy muskelmasse.

Hva er BMI?

I 1832 utviklet den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet det som i dag er kjent som BMI. Formelen deler en persons vekt ved kvadratet av sin høyde, og er et av de mest brukte målene for overvekt, fedme og generell helse.

Skal du regne ut din BMI, gjør du slik:

BMI = vekt(kg) /høyde(m)2

En person med vekt 65 kg og høyde 175 cm, vil dermed ha en BMI på 65/(1,75x1,75) =21,22. Altså normalvektig.

I starten ble BMI hovedsakelig brukt av forsikringsselskapene til å fastsette forsikringspremien. Personer med BMI i kategorien "overvektige", måtte kanskje betale 22 prosent mer for forsikringen enn de i "normal"-kategorien.

Ved slutten av 1900-tallet hadde de fleste stater i verden begynt å bruke det for å hjelpe befolkningen til å sjekke om de var over- eller undervektige.

I dag brukes BMI i både medisinsk forskning og i klinisk praksis. Når din lege registrerer din høyde og vekt, så vil han for eksempel automatisk få beregnet din BMI.

BMI brukes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved over- og undervekt og for å følge utviklingen i en befolkning.

I Norge blir BMI for barn og ungdom målt etter egne vekst-kurver frem til de er 19 år. Er du under 19 år og lurer på noe angående din vekt, bør du vi at du tar kontakt med din fastlege eller helsesøster.

Burde du stole på BMI?

BMI er et forenklet mål på om din vekt er sunn, for lav eller for høy. Noen argumenterer for at  målet er så forenklet at det ikke bør brukes. BMI skiller for eksempel ikke mellom muskelmasse og fett. En kroppsbygger kan ha høy BMI, men likevel lav fettprosent.

I 2016 konkluderte en studie at titalls millioner mennesker som ifølge BMI var overvektige eller hadde fedme, faktisk var helt sunne.

De fant også at 30 prosent av personer med "sunne" BMIer faktisk ikke var sunne i det hele tatt basert på andre helsedata.

Men for de aller fleste er det en klar sammenheng mellom BMI og fettprosent. Hvis BMI indikerer at du er overvektig, men du likevel ikke har noe fett, så trenger du ikke å bekymre deg for hva BMI sier. Men de fleste av oss har ikke den typen kropp (og de som har, trenger sannsynligvis ikke å være online for å beregne deres BMI). En objektiv titt i speilet gir også en bra pekepinn på om det er for lite, passe eller for mye fett på kroppen.

Hvis du ikke er sikker på om vekten din er optimal for din helse, så sjekk hvor du er på BMI-skalaen. Skulle du ende opp med å få et resultat som ikke er i området mellom 18,5 og 24,9, kan det være et tegn på at det er på tide å vurdere livsstilen din. Start med å snakke med legen din om vekten din. Han eller hun kan gjøre flere undersøkelser.

Mange har kommet opp med sine egne likninger som alternativer til BMI opp gjennom årene. I 2013 foreslo matematiker Nick Trefethen, professor ved Oxford University, at en bedre beregning er å multiplisere vekten din med 1,3, og deretter dele det med din høyde opp i 2,5.

Ifølge Trefethen er den nåværende formelen for BMI feil fordi den deler vekten med for mye for korte personer, og for lite for høye personer. Så korte mennesker blir villedet til å tro at de er tynnere enn de er, og lange mennesker blir villedet til å tro at de er fetere enn de er.

3 av 10 nordmenn har for høy BMI

3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, ifølge tall fra SSB. Undersøkelsen viser også at 5 av 10 er normalvektige.

Ifølge Eurostat har Norge flere normalvektige og færre med fedme enn det europeiske gjennomsnittet. Tallene viser videre at det er en høyere andel overvektige blant menn enn blant kvinner, ettersom nesten 5 av 10 menn er noe overvektig eller overvektig mens dette gjelder kun 3 av 10 kvinner. For fedme er det ikke like store kjønnsforskjeller.

Det er de yngste som er sunnest. 7 av 10 som er mellom 16 og 24 år er det som vi kaller normalvektig, altså en BMI mellom 18,5 og 25. Og jo eldre vi blir, desto mindre blir den andelen.

Det er dobbelt så mange som er i fedme-kategorien som i 1998.

På verdensbasis er 1,9 milliarder voksne over 18 år overvektige, ifølge tall fra WHO. Av disse var over 650 millioner voksne overvektige. 39% av de voksne over 18 år (39% av mennene og 40% av kvinnene) overvektige. Den globale forekomsten av fedme har nesten tredoblet seg mellom 1975 og 2016.

Det er en klar sammenheng mellom god helse og BMI, selv om det er individuelle variasjoner. En mann med BMI på 35  (normalverdi 18–25) har 100 prosent økt risiko for å dø av sykdom sammenlignet med en normalvektig person. Tilsvarende har en kvinne mer enn 50 prosent økt risiko. Ved BMI på 40 stiger sifrene til mer enn 300 prosent for menn og 200 prosent for kvinner. Hovedsakelig på grunn av økt risiko for hjerte- karsykdom, kreft og diabetes.

Midjemål

Et problem med BMI er at det ikke måler eller tar hensyn til hvor på kroppsfettet er. Det er fettet rundt magen som gir størst risiko for sykdom, mens fett som sitter rundt lår og baken ikke gir den samme risikoen.

Derfor kan midjemål være en bedre metode for å undersøke om du er normal- eller overvektig. Målingen tas med vanlig målebånd der hvor midjen er smalest. Det vil si midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen.

  • check
    Under 80 cm: Ingen tegn på truende magefett.
  • check
    80-88 cm: Du har litt økt risiko for livsstilssykdommer. Du bør få midjemålet ned til 80 cm.
  • check
    Over 88 cm: Du har økt risiko for å bli rammet av livsstilssykdommer, og du bør gjøre noe med magefettet nå.

Menn med midjemål over 94 cm, og kvinner med midjemål over 80 cm har økt risiko for en rekke sykdommer på grunn av overvekt. Et livmål hos menn over 102 cm regnes som fedme. Det samme gjelder hos kvinner hvis midjemålet er over 88 cm.

Et annet mål som er nyttig hvis du er i tvil om hvorvidt du bør gå ned noen kilo, er midje-hofte-forholdet.

Du finner midje-hofte-forhold ved å dele ditt midjemål på ditt hoftemål. Hvis du for eksempel er 75 cm i livet (måles ved navlehøyde) og 97 cm rundt hoftene, vil din midje-hofte-forhold bli 0,77.

Hos kvinner skal tallet helst være under 0.8, og ikke over 1.0 for menn. Ligger resultatet ditt over dette har du for mye fett rundt midjen.

Hvordan få lavere BMI

Ny forskning tyder på at overvekt kan deles inn i to faser: I den første fasen er overvekt under utvikling, og det er mulig å “behandle” det med livsstilsendringer.

I den andre fasen er kroppen hormonelt “vant seg” til sin overvekt og det er nesten umulig å endre. Kroppen vil forsvare seg med nebb og klør mot enhver endring. Mekanismene er ekstremt effektive og inkluderer sulthormoner og endret forbrenning i kroppen.

Har du først en BMI på over 30, er sjansene for å bli normalvektig igjen helt minimale, ifølge studien til Alison Fildes og kollegaene hennes ved King’s College London (kilde). De aller fleste klarer ikke engang å opprettholde en liten vektreduksjon over tid.

Av de som hadde en BMI mellom 30 og 35, som er den mildeste kategorien av fedme, klarte bare 1 av 210 menn og 1 av 124 kvinner å oppnå normalvekt. Oppgaven ble vanskeligere jo tyngre personene var i utgangspunktet. For de med BMI over 40 klarte bare 1 av 1290 menn og 1 av 677 damer å bli normalvektige.

Denne forskningen er imidlertid omstridt og mange mener livsstilsendringer kan gjøre alle normalvektige.

Fordi BMI er beregnet ut fra kroppsvekt, reduserer du BMI ved å gå ned i vekt. Å redusere BMI så raskt som mulig er imidlertid ikke nødvendigvis den beste strategien hvis du ønsker varige resultater. Det er største sjanse for en varig vektreduksjon hvis du går sakte frem og dessuten måler mot andre helsemål enn bare BMI.

Det er ofte anbefalt å gå ned mellom 0,5 til 1 kilo per uke. Det kan du oppnå ved å spise 500 til 1000 kalorier mindre enn det du forbrenner i dag. Hvis du har mange kilo å miste, kan du være mer aggressiv og gå for et kaloriunderskudd på 1000. Hvis du allerede er slank, er et kaloriunderskudd på 500 bedre.

Oppskriften er altså enkel: Anslå dagens kaloribehov, og trekk deretter fra 500 til 1000 kalorier. Det finnes flere kalkulatorer på nettet som kan hjelpe deg.

Sørg for at du spiser minst 1400 kalorier per dag for å møte dine ernæringsmessige behov, og for å unngå at forbrenningen går på sparebluss.

Hvis du vil gå ned i vekt og senke BMI raskt, så er mer aktivitet nøkkelen. Det forebygger dessuten vektøkning etter en vektreduksjon. For forbrenningens skyld er det samme om du løper, går på ski, trener aerobic eller gjør annen trening som kan gi høy puls. Det anbefales 60-90 minutter moderat til hard fysisk aktivitet de fleste dager i uken. ​

Når du vet ditt vektmål, kan du sette en realistisk dato for når du når det. Ikke bekymre deg for om ditt planlagte vekttap vil ta måneder eller til og med år - tregere vekttap er mer effektivt enn kortsiktig “jo-jo”-slanking.

Konklusjon - Burde du bry deg om BMI?

Hvis du vil vite om du har god helse eller ikke, er BMI bare ett av mange mål du kan bruke. Mennesker er komplekse skapninger og kan ikke representeres med ett tall på en skala - enten det er skalaen på badevekten din eller BMI-skalaen.

Men et hvilket som helst tall som kan få deg på rett spor til en bedre helse, er et godt tall. Mange mennesker vet ikke at de er tyngre enn de virkelig burde være. Andre har en idealvekt langt under hva deres ideelle vekt burde være.

BMI er et ganske godt mål når den brukes på hele befolkningen. På individnivå er ikke BMI alltid så godt egnet. Her er det store individuelle forskjeller. En person med normal vekt kan røyke, spise usunt og være lite aktiv, mens en overvektig person kan ha mye muskler, og være i god fysisk form.

De fleste eksperter anbefaler å bruke en kombinasjon av fysisk form, kondisjonstall, magefedme m.m. Dessuten er livskvalitet viktig. For om du ikke har det bra, spiller ingen rolle hvor god kondisjon du har.

Skrevet av Sunniva Hamren:

Sunniva Hamren er lidenskapelig opptatt av helse, ernæring og livsstil i en ellers travel hverdag. Hun er redaktør på Frisky.no og skriver forskningsbaserte artikler som er enkle å forstå. Les flere artikler av Sunniva.

Siste artikler innen vekttap:

Legg igjen en kommentar