9 årsaker til hårtap og hvordan du forebygger det 2018-05-11T21:16:24+00:00

9 årsaker til hårtap og hvordan du forebygger det

hårtap hos mann med mørkt hår

Mange sliter med hårtap, både midlertidig og permanent. Det er heldigvis flere ting du kan gjøre både for å forebygge og behandle hårtapet ditt!

Et sunt og normalt voksende hår avhenger i tillegg av at du tilfører kroppen din det den trenger av næringsstoffer.

I denne artikkelen kan du lese om 9 vanlige årsaker til hårtap, og tips om hvordan du kan forebygge det.

Hva er hårtap?

De aller fleste kommer i løpet av livet til å oppleve en eller annen form for hårtap.

Hårtap kan enten forekomme i form av at håret slutter å gro, at hårrøttene splitter seg og brekker, eller at håret rett og slett faller av (kilde: 1).

Noen lar naturen gå sin gang og aksepterer at de blir skallet.

Andre forsøker å kompensere for hårtapet med tupeer og hodeplagg. Mange tyr til tilgjengelige behandlinger som en måte å stoppe hårtapet og få tilbake håret (kilde: 2).

Første steg burde imidlertid være å identifisere årsaken til at nettopp du har blitt rammet av hårtap.

Symptomer på hårtap

Hårtap utarter seg på ulike måter.

De aller fleste vil merke at det ligger mer hår igjen i sluket etter å ha dusjet, eller at mer hår setter seg i kammen eller hårbørsten når de børster seg (kilde: 3).

Vanlige symptomer på hårtap hos menn er tynnere hår på skallen, og at hårfestet trekker seg tilbake, noe som medfører større viker (kilde: 4).

Mange får også et slags hestesko-lignende mønster som etterlater seg toppen av hodet uten hår. Kvinner kan også oppleve at håret blir tynnere  (kilde: 4).

Det greske ordet for skallethet eller hårtap er alopecia, og betyr 'rev'. Når reven rammes av hudsykdommer går det nemlig hardt utover manken (kilde: 5). 

Forskjell på menn og kvinner

Flere menn enn kvinner blir rammet av hårtap.

Fra midten av tjueårene vil mange menn gradvis begynne å merke at håret faller av. Etter alt fra fem til ti år vil håret være betydelig tynnere, eller du vil ha blitt helt skallet (kilde: 6). 

I følge forskning vil faktisk 50 % av alle menn i Norge oppleve hårtap på hodet før de fyller femti år (kilde: 7).

Før fylte tretti har 30 % av menn begynt å oppleve hårtap. Ved førtiårsalderen er det samme tallet 40 % (kilde: 7).  

Det er ikke vondt, og det er sjelden farlig å miste hår. Likevel kan det oppfattes belastende for de som opplever det (kilde: 8).

Hårtap kan gå negativt ut over selvbildet. Håret vårt sier jo tross alt ganske mye om hvem vi er.

Hvordan behandle hårtap?

Det finnes mange forskjellige underliggende årsaker til hårtap. Hvilken behandling du skal bruke, avhenger av hva som har ført til hårtapet.

Noen velger å benytte seg av hårtransplantasjon for å bøte på hårtapet. Du trenger imidlertid ikke å ty til dette som første utvei.

I de aller fleste tilfeller vil nemlig et kosttilskudd kunne hjelpe deg til å reversere prosessen.

Dette fordi hårtap ofte skyldes mangel på næringsstoffer eller genetiske tilstander som kan stoppes ved å tilføre kroppen visse ting.

Les videre om 9 vanlige årsaker til håravfall og hvordan du kan forebygge og behandle det.

1. Arvelig hårtap - androgen alopeci

Arvelig hårtap, også kjent som androgen alopeci, står faktisk for hele 95 % av hårtap hos menn.

Androgen alopeci er en tilstand hvor hormonforandringer fører til at hårveksten hemmes (kilde: 9).

Noen studier har funnet indikasjoner på at 80% av skallethet faktisk skyldes genetiske disposisjoner.

Du kan arve gener fra begge foreldrene dine, og ikke bare fra mor slik man trodde før (kilde: 10).

Forskning har videre identifisert en type DNA som mange skallede har.

En studie fant at menn med dette DNAet hadde 4 ganger så stor sannsynlighet for å bli skallet enn de som ikke hadde det (kilde: 11).

I kombinasjon med et annet gen var sannsynligheten for hårtap og skallethet sju ganger så stor!

Hva du kan gjøre: 

Hvis du har begynt å merke håravfall, eller hvis det er vanlig i familien din, kan du med fordel begynne forebyggende behandling.

Dette kommer først og fremst i kosttilskudd som fremmer hårvekst, og fås kjøpt på apotek, i helsekostbutikker og på internett.

Velg kosttilskudd som spesifikt skal behandle arvelig håravfall.

2. Hårtap som følge av testosteronmangel

Som tidligere nevnt kan arvelig hårtap skyldes hormonforandringer hos menn.

Hormonforandringene fører til at hårsekkene krymper. Dette gir både redusert hårvekst og tynnere hårstrå. Til slutt stopper hårsekkene å produsere hår. Resultatet er hårtap og skallethet.

Hårsekkene er sårbare for et hormon som heter dihydrotestosteron. Dette er et androgent hormon som forekommer naturlig i mannskroppen (kilde: 12).

Dihydrotestosteron har blant annet en avgjørende betydning for at prostata skal utvikle seg normalt (kilde: 13).

Forskningen her enda ikke funnet ut nøyaktig hvilke faktorer som fører til økt produksjon av dihydrotestosteron (kilde: 14).

Men man antar at det i tillegg til genetiske forhold, kan skyldes den mannlige overgangsalderen (ja, den finnes), stress og dårlig kosthold (kilde: 15).

3. Hårtap som følge av stress

Stress er en annen vanlig årsak til hårtap.

Håravfall som følge av stress er kjent som telogen effluvium.

Når du er utsatt for langvarig eller tungt stress, kan kroppen sette håret i en slags hvilefase. To til seks måneder senere vil du deretter oppleve et relativt omfattende hårtap (kilde: 16).

Hår har en fastsatt livssyklus, fra vekst via hvile og til røyting eller hårtap. Dette er helt normalt.

Når du opplever stress, kan hårsyklusen bli forstyrret.

Kroppen kan nemlig fortelle håret at det skal slutte å vokse. Da kan du etterpå oppleve overdreven røyting (kilde: 17).

Stress kan i tillegg medføre en tilstand kalt alopecia areata, hvor du får en mer flekkete skalle som følge av at du mister hårklumper (kilde: 18).

Hva du kan gjøre: 

Håret vil ofte vokse som normalt igjen en tid etter en stressende periode. Du kan selv sørge for å få nok søvn og stresse ned, for eksempel ved å spise sunt og mosjonere jevnlig (kilde: 19).

Hvis du har håndtert stresset, og håravfallet ikke ser ut til å gi seg, kan du også ta et kosttilskudd som stimulerer hårveksten.

4. Håravfall som følge av vitaminmangel

Dårlig kosthold over lengre tid kan føre til håravfall.

Mangel på både biotin (vitamin B7), C-vitamin og D-vitamin kan medføre hårtap (kilde: 20).

Hvis du ikke får tilstrekkelige mengder vitaminer kan cellene i hårsekkene slutte å fungere som normalt.

Som ved stress, kan telogen effluvium oppstå som følge av vitaminmangel. Dette er som nevnt en midlertidig tilstand som setter hårveksten ute av spill.

Studier har særlig funnet en sterk sammenheng mellom mangel på D-vitamin og hårtap hos kvinner (kilde: 21)

C-vitamin er en antioksidant som sørger for vekst og reparasjon av en rekke kroppsvev og hår.

Dette fordi C-vitamin bidrar til en normal produksjon av røde blodceller. Disse holder hårsekkene sunne og velfungerende (kilde: 22).

Biotin fremmer hårvekst og forebygger hårtap. Mangel på biotin kan også medføre tynnere hår (kilde: 23).

Hva du kan gjøre: 

Oppsøk lege og få påvist den aktuelle vitaminmangelen. Ta deretter et kosttilskudd med vitaminer i en begrenset periode.

Spis også sunt og variert, og vær bevisst på matvarer som inneholder de forskjellige vitaminene.

Du kan alternativt ta et kosttilskudd som inneholder pantonensyre. Det har nemlig vist seg å ha god effekt på hårtap (kilde: 24).

5. Overskudd av vitaminer

Grunnen til at du bør oppsøke lege før du begynner å innta vitamintilskudd, er at hårtap faktisk også kan skyldes at du har et for høyt nivå av visse vitaminer i kroppen.

Et eksempel er A-vitamin. A-vitamin er fettløselig, det vil si at det lagres i kroppen.

A-vitamin er nødvendig for sunt hår. Samtidig kan for mye vitamin A føre til hårtap. Grunnen til dette er at hårsekkene kan begynne å overprodusere hår. Da er hårtap resultatet (kilde: 25). 

Vanlige tegn på at du har for mye vitamin A i kroppen er, i tillegg til hårtap, tørre øyne og tør hud, kvalme og løs mage (kilde: 26).

Også et overdrevent inntak av biotin og sink kan føre til hårtap. Hvis du har for mye sink i kroppen vil det forstyrre vekstsyklusen til håret ditt (kilde: 27).

Hva du kan gjøre: 

Konsulter alltid helsepersonell før du inntar kosttilskudd med fettløselige vitaminer. Slutt med eventuelle kosttilskudd hvis du mistenker at du har for store lagre av visse vitaminer i kroppen.

6. Mangel på protein

Protein er kroppens byggesteiner, også når det gjelder håret.

Hårstråene våre består av proteinfiber, og håret trenger derfor protein for å vokse.

Hvis du ikke får nok protein gjennom kosten, vil kroppen kompensere for mangelen blant annet ved å slutte å supplere hårsekkene med protein (kilde: 28).

Det er derfor viktig å ikke kutte ut protein i kostholdet ditt, heller ikke hvis du slanker deg (kilde: 29).

Vanlige tegn på proteinmangel er tretthet, opplevd følelse av tapt fysisk styrke og at musklene dine blir mindre (kilde: 30).

Hva du kan gjøre: 

Spis en proteinrik kost eller ta et supplement med protein.

7. Hårtap som symptom på jernmangel

Hårtap kan være et symptom på jernmangel og anemi (kilde: 31).

Jernmangel er ikke nødvendigvis den eneste grunnen til at du opplever hårtap, men det kan være en medvirkende faktor (kilde: 32).

En studie fant for eksempel at jern ikke bare kan medføre hårtap, men at det også kan medføre den typiske forprosessen til skallethet, altså at håret blir tynnere og skallen synligere (kilde: 33).

Jernmangel sender kroppen i overlevelsesmodus.

Da vender kroppen seg mot å opprettholde de grunnleggende kroppsfunksjonene, som normal pust og å holde de indre organene intakte (kilde: 34).

Hva du kan gjøre: 

Konsulter lege. Hvis du får påvist jernmangel er det ofte nødvendig å innta et jerntilskudd i en viss periode.

Spis matvarer som inneholder jern! Eksempler på dette er rødt kjøtt, grovt brød, tomat og grønne grønnsaker.

Dette er matvarer som kan forhindre jernmangel, og med det også hårtap (kilde: 35).

8. Medisiner som kan medføre hårtap

Hårtap kan faktisk være en bivirkning av medisinbruk.

Medisiner kan medføre telogen effluvium, den tidligere nevnte typen hårtap som mefører flekkvist hårtap og tynnere hår (kilde: 36).

I tillegg kan medisiner medføre anagen effluvium. Dette er hårtap som forhindrer produksjonen av nye hår, og er vanlig for eksempel hos personer som får kjemoterapi eller cellegift mot kreft (kilde: 36).

Andre medisiner som kan ha hårtap som bivirkning er medisiner mot acne, blodfortynnende medisiner og antidepressiva (kilde: 37).

Hva du kan gjøre: 

Konsulter lege og få påvist hvorvidt medisinbruk er årsaken til hårtapet ditt.

Konsulter lege om å endre dosering, eventuelt be om en annen medisin som ikke har hårtap som bivirkning (kilde: 38).

9. Hårtap som følge av alder

Alderdom medfører ofte hårtap, og gjerne hos kvinner.

Dette skyldes at kroppen etter hvert som vi blir eldre ikke lenger klarer å regenerere cellene like raskt som før (kilde: 39).

Også overgangsalderen kan medføre hårtap.

Forskning har påvist en sammenheng mellom hårtap som følge av overgangsalderen og reduserte nivåer av de kvinnelige kjønnshormonene, estrogen og progesteron (kilde: 39).

Jo eldre du blir, dess lenger tid bruker håret i hvilefasen, det vil si at du både mister mer hår og at det tar lenger tid før nytt hår vokser ut.

Dette tar gjerne form som en gradvis fortynning av håret på skallen (kilde: 40).

Håret blir også eldre.

Alle får med tiden grått hår, og det er også vanlig at håret blir tørrere enn det har vært før. Dette skyldes blant annet at hårsekkene stadig blir mindre (kilde: 41).

Hva du kan gjøre: 

Ta et kosttilskudd som stimulerer hårveksten.

Vær i tillegg forsiktig med bruk av hårprodukter, og unngå hårføner og rettetang (kilde: 42).

Konklusjon 

Mange, særlig menn, sliter med hårtap. Det begynner gjerne i tidlig alder og fortsetter med etter hvert som man blir eldre.

Hårtap går gjerne i arv. Mange tyr i desperasjon til hårtransplantasjon, men du trenger ikke nødvendigvis gå så langt!

Det finnes kosttilskudd som har gitt gode resultater.

Du kan med fordel ta et forebyggende kosttilskudd mot hårtap. I tillegg kan det lønne seg å spise sunt og variert, og særlig sørge for at du får nok jern, proteiner og vitaminer.

Siste artikler innen ernæring: