Skrevet av: Sunniva Hamren

En Innføring i Kolesterol og Kosthold

Kolesterol

 

Få ting innen ernæring er like kontroversielt som kolesterol og hjertesykdom, samt hvordan de to blir påvirket av kostholdet.

Det er en enorm mengde forskning på dette emnet, men mye av det er besmittet av bias og kommersielle påvirkninger.

I tillegg viser det seg at en stor andel av dagens helsepersonell baserer sine anbefalinger på kunnskap som ble utdatert for mange år siden.

Det er derfor på tide med en nøye gjennomgang av hvordan kosthold, helse og kolesterol henger sammen.

 

Hjertesykdom skyldes aterosklerose, også kalt åreforkalkning

Når man diskuterer hjertesykdom, er det viktig å vite nøyaktig hva det betyr.

Hjertet er en muskel som genererer kraften som driver blod gjennom hele vårt vaskulære system.

Hjertet krever en konstant tilførsel av oksygen og drivstoff, og har sin egen private blodforsyning, nemlig kranspulsårene som sirkulerer rundt hjertet.

Aterosklerose er det tekniske begrepet for det som driver hjertesykdom. Det innebærer avleiringer av kolesterol på innsiden av artiereveggene, som hoper seg opp.

Denne plakken vokser over tid, og fyller seg opp med kolesterol, inflammatoriske celler og alle slags vevskader.

Til slutt, når denne prosessen har utviklet seg i flere tiår, kan disse oppsamlingene sprekke. Når dette skjer, blir blodårene tette, slik at blodet ikke lenger kan strømme fritt gjennom årene, og man får det som kalles blodpropp.

Denne blodproppen kan tette kranspulsåren og blokkere blodstrømmen, enten delvis eller helt, noe som fører til at hjertet ikke får tilgang til oksygen.

Med mindre blodproppen blir oppløst eller fjernet veldig raskt (for eksempel via hasteoperasjon), vil en del av hjertemuskelen dø, og kan dermed aldri bli fullt gjenopprettet. Dette er det som kalles et hjerteinfarkt, og dersom det er alvorlig nok, kan det i verste fall føre til døden.


Denne sykdommen er faktisk verdens vanligste dødsårsak, og det har den vært gjennom det siste århundre. Av denne grunn er viktigheten av å forstå hvordan man kan forhindre det, ikke overdrevet.

En sentralt del av hvordan hjertesykdom oppstår er en sterol (hovedsakelig kolesterol) som finner sin vei inn i arterieveggen, og som deretter blir spist opp av en celle kalt en makrofage.

Makrofager er celler som «spiser» andre molekyler, bakterier og til og med andre celler. De er en del av immunforsvaret og finnes overalt i kroppen.

Når kolesterolet kommer forbi arterieveggen og blir spist av en makrofage, begynner en inflammatorisk reaksjon, noe som ytterligere forverrer tilstanden og kan føre til en ond syklus.

Hjertesykdom er en svært komplisert og kompleks prosess og involverer ulike andre faktorer, inkludert betennelse og oksidativt stress.

Men det viktigste punktet i denne diskusjonen er at man kan unngå hjertesykdom ved å forhindre at kolesterol kommer forbi arterien og blir spist av en makrofage.

 

Kolesterol er helt essensielt for mennesker

Kolesterol er et organisk molekyl som mennesker ikke kan leve uten.

Det finnes i membranen til hver eneste celle i kroppen, og bidrar til å regulere flyt og struktur.

Kolesterol brukes også til å lage steroidhormoner som testosteron, kortisol, østrogener og den aktive formen av vitamin D.

Sannheten er at kolesterol er så viktig at kroppen har utviklet mange utrolig komplekse mekanismer for å sikre at vi alltid har nok.

Det meste av kolesterolet i kroppene våre er faktisk produsert av våre egne celler, og hver celle i kroppen kan produsere kolesterol. Kolesterolet vi spiser er vanligvis en mindre kilde i forhold til mengden vi produserer.

Uten kolesterol ville mennesker (og andre dyr) ikke eksistere. Enkelt og greit.

 

Det som på folkemunne kalles “kolesterol”, er egentlig kun proteiner som frakter kolesterolet

Når folk snakker om «kolesterol» med hensyn til hjertets helse, snakker de vanligvis ikke om kolesterol i seg selv.

I stedet refererer de til strukturer som frakter kolesterol rundt i kroppen, kalt lipoproteiner.

Fordi kolesterol er fettløselig, kan det ikke reise gjennom blodbanen alene. Det er som en oljedråpe i et glass vann, det vil altså ikke blandes.

Derfor transporteres kolesterol rundt blodbanen i lipoproteiner, som fungerer som bærekjøretøy.

Lipoproteiner bærer også andre molekyler, slik som triglyserider (fett), fosfolipider og fettløselige vitaminer.

Lipoproteiner er i utgangspunktet en kjerne full av fett og kolesterol, sammen med en lipidmembran som inneholder proteiner kalt apolipoproteiner.

Det finnes mange typer lipoproteiner, men de to viktigste er kalt LDL (Low Density Lipoprotein) og HDL (High Density Lipoprotein).

Disse kalles ofte «dårlig» og «godt» kolesterol, men dette er faktisk veldig unøyaktig. Alt kolesterol er det samme, det er lipoproteinene som er forskjellige.

Det som leger måler rutinemessig, total kolesterol, LDL-c og HDL-c, refererer til mengden kolesterol som bæres innenfor forskjellige typer lipoproteiner.

Å ha høyt nivå av «total» kolesterol betyr at du har mye «kolesterol» i blodet ditt, men det sier ikke noe om hvilke lipoproteiner det finnes i.

Å ha høy LDL betyr at mye av kolesterolet i blodet er pakket i LDL lipoproteiner. Å ha høy HDL betyr at mye av det er pakket i HDL lipoproteiner.

«Totalt» kolesterolnivå er egentlig en ganske ubrukelig markør, fordi å ha høy HDL (beskyttende) bidrar til et høyt totalt kolesterolnivå, noe som da egentlig ikke er noe negativt.

Det er derfor nokså kritisk å forstå at hjertesykdom egentlig ikke er en kolesterolsykdom, det er en lipoproteinsykdom.

Å ha mye «kolesterol» i blodet ditt er IKKE en dårlig ting, med mindre dette kolesterolet blir båret rundt i feil lipoproteiner.

Det er allment kjent at å ha mye kolesterol i LDL lipoproteiner er assosiert med høy risiko for hjertesykdom, mens kolesterol som bæres av HDL lipoproteiner er assosiert med redusert risiko.

Dette er et eksempel på hvor «konvensjonell visdom» er riktig, men dette er fortsatt en drastisk forenkling som dessverre ofte fører til at feil konklusjoner blir tatt.

For å forstå hva lipoproteiner virkelig har å gjøre med hjertesykdom, må vi begynne å se på mer «avanserte» markører som LDL-partikkelnummere.

 

LDL-kolesterol (LDL-c), LDL-størrelse og LDL-partikkelnummer (LDL-p)

Når det gjelder risiko for hjertesykdom, er LDL lipoproteiner det viktigste.

Men – bildet er mye mer komplisert enn å bare si at «LDL = dårlig».

Det er undertyper av LDL, som hovedsakelig er avhengig av størrelsen.

Deres størrelse er ofte klassifisert som enten «liten, tett LDL» eller «stor LDL».

Studier viser at folk som har mest små partikler, kalt mønster B, har opptil tre ganger større risiko enn personer med stort sett store partikler, kalt mønster A.

Men den viktigste markøren av alle er partikkelnummeret til LDL-partikkelen, også kalt LDL-p.

Deres størrelse, samt mengden kolesterol (LDL-c) de bærer, blir meningsløst når du såt overfor LDL-partikkelnummeret.

For å forstå hvordan LDL-c, LDL-størrelse og LDL-p henger sammen, kan man se for seg at man skal fylle en bøtte med golfballer og tennisballer.

Bøtta er den totale mengden kolesterol som finnes i LDL (LDL-c). Golfballene er små LDL, mens tennisballene er store LDL-er.

Totalt antall baller er LDL-partikkelnummeret.

Du kan fylle bøtta med enten tennisballer eller golfballer. Bøtta vil være like full, men hvis du bruker golfballer, vil antall baller i bøtte bli mye større.

Det samme gjelder for LDL «kolesterol», å ha flere små partikler vil bety at man har et mye høyere antall partikler som bærer samme mengde kolesterol, for et gitt nivå av LDL.

Du kan bære en viss mengde kolesterol i et stort antall små LDL-er, eller du kan bære samme mengde i et lite antall store LDL-er.

Hovedårsaken til at LDL er dårlig, er at folk som for det meste har små LDL-er, er mer sannsynlige å ha et høyere totalt antall partikler.

Det er ikke den lille størrelsen som driver hjertesykdom, men det faktum at personer med små partikler har en tendens til å ha et høyere antall partikler.

Med andre ord vil det si at dersom man er bærer av mange små LDL-er er dette en markør for et annet viktigere problem.

LDL-størrelse spiller ingen rolle når man tar høyde for LDL-partikkelnummeret.

Et stort problem ved bruk av LDL-c for å bestemme hjertesykdomsrisiko er at det er mulig å ha normal eller lav LDL-c, mens den fortsatt har høy LDL-p.

Selv om LDL-c og LDL-p vanligvis er korrelert, gjelder ikke dette i alle tilfeller. Dette kalles da uoverensstemmelse.

Sannheten er at LDL-p er det som virkelig betyr noe her. Måling av bare LDL-c kan være misvisende, fordi det er irrelevant med mindre LDL-p også er høy.

LDL-p kan også estimeres ved å måle en annen markør kalt ApoB. Hver LDL lipoproteinpartikkel har ett ApoB-protein (Apoprotein B), jo høyere tall, jo høyere LDL-partikkelnummer.

LDL-partikkelnummer er en «avansert» risikofaktor som mange helsepersonell ikke vet om, og som sjelden er målt.

Det kan imidlertid bare være den sterkeste og viktigste risikofaktoren det er for hjertesykdom, da den har en direkte rolle å spille i den patologiske prosessen.


Raffinerte karbohydrater og sukker (ikke fett) er de viktigste driverne av forhøyet LDL-partikkelnummer

Som forklart over, forekommer ikke hjertesykdom uten at kolesterol finner sin vei innenfor arterien.

Kolesterol er «lasten» mens lipoproteiner er «båtene».

Jo flere båter du har, desto større er sjansene for at noen av disse lipoproteinene kommer seg gjennom arterieveggen.

Derfor vil alt som øker antall LDL-partikler i blodet ditt øke risikoen for hjertesykdom.

Det som er interessant er det ser ut til at det er raffinerte karbohydrater og sukker som er de primære skyldige her.

En studie (som Peter snakker om) viste at fruktose og HFCS drastisk økte triglyserider og ApoB (en markør for LDL-p) i blodet hos friske personer.

Dette skjedde innen så lite som 2 uker, med mengder sukker som ligner på folks gjennomsnittlige forbruk.

Et annet interessant faktum er at lavkarbodietter har en tendens til å redusere ApoB / LDL-p, noe som indikerer at selv om de kan mildt øke LDL-c (som vanligvis ikke engang forekommer, i gjennomsnitt), bør de føre til redusert risiko for hjertesykdom.

Hvis vi ser på LDL-p eller ApoB i stedet for LDL-c, endres bildet av diett og hjertesykdom dramatisk.

Når man tar hensyn til disse markørene, er hjertesykdom hovedsakelig drevet av sukker og raffinerte karbohydrater, mens en diett bestående av lavkarbo derfor bør direkte redusere risikoen.

Men som tidligere nevnt, opplever en delmengde av individer økt LDL-p når de er på lavkarbo diett, derfor kan det ikke fungere på denne måten for alle.

Om dette er viktig i sammenheng med forbedringer i andre markører (blodtrykk, betennelse, blodsukker, triglyserider, HDL, for eksempel) er ikke kjent.

 

Kolesterol er altså ikke en fiende

Det refereres ofte til HDL og LDL som det «gode» og «dårlige» kolesterolet i mange artikler.

Dette kan bidra til forvirring og feilinformasjon, og man bør derfor gjøre nøye vurderinger ved valg av ord.

Når man ser på bevisets nåværende tilstand, blir det veldig klart at «kolesterol» ikke er fienden.

Hjertesykdom er altså ikke en kolesterol sykdom, den er drevet av lipoproteins som bærer kolesterol rundt.

Skrevet av Sunniva Hamren:

Sunniva Hamren er lidenskapelig opptatt av helse, ernæring og livsstil i en ellers travel hverdag. Hun er redaktør på Frisky.no og skriver forskningsbaserte artikler som er enkle å forstå. Les flere artikler av Sunniva.

Siste artikler innen kosthold:

2018-08-09T18:56:16+00:00

Legg igjen en kommentar