Probiotika test: Fordeler, matvarer og bivirkninger 2018-08-16T09:17:46+00:00

Probiotika: Fordeler, matvarer og potensielle bivirkninger

Probiotika kan komme i flere former. Blant annet kosttilskudd.

Skrevet av: Sunniva Hamren

Probiotika er levende bakterier som er bra for helsen og fordøyelsessystemet. Bakterier får ofte skylden for sykdommer, men sannheten er at kroppen består av både gode - og onde bakterier. Probiotika er omtalt som de "gode" og "hjelpsomme" bakteriene som hjelper deg å holde magefloaren sunn. Probiotika som et kosttilskudd er blitt veldig populært de siste årene, og med god grunn. 

Vitenskapen har bare så vidt skrapt i overflaten når det kommer til fordelene ved probiotika. Vi vet at tilstanden til kroppen vår på et mikrobisk nivå kan avsløre mye om helsen vår. For hver "gode" bakterie i kroppen, så finnes det 10 andre bakterier. 

Så, hvordan optimerer vi dette aspektet av vår helse? Vel, et sunt kosthold holder lenge, men noen ganger kan det være lurt å ta et ekstra tilskudd for å være på den sikre siden, i tillegg til at det kan bidra til forebygging. I denne artikkelen skal vi se på de mest populære kosttilskuddene innen probiotika, deres fordeler, ulemper, og våre favoritter.

Hva er probiotika?

Probiotika er, med den enkleste forklaringen som tjener vårt formål her, gode bakterier som blir introdusert til kroppen for sine helsefordeler.

Disse gode bakteriene kan komme fra mat eller tilskudd. Som du snart vil lære, så utgjør navnet "probiotika" en ganske vid kategori.

Jeg kan til og med høre deg tenke høyt, "Men er ikke bakterier farlige?".

I en verden full av produkter som dreper det som ofte omtales som basiller, virker det tullete å gi de til kroppen sin av fri vilje. Men bakteriene i probiotika hjelper deg, i motsetning til de sykdoms-forårsakende bakteriene vi forsøker å utrydde.

Hvem bør ta probiotika?

Selv om de fleste ikke vet om de har en ubalanse i mikrobiotaen, finnes det noen tegn. Om du nylig har brukt antibiotika, vil det ha drept noen av de gode bakteriene sammen med de dårlige. Dette kan gjøre deg utsatt for mageproblemer og soppsykdommer som underlivssopp. Å ta et probiotisk tilskudd etter en antibiotikakur kan forebygge dette. Probiotika har også vist seg å lette litt på symptomene for folk som lider av kroniske fordøyelsessykdommer som betennelser, irritabel tarm-syndrom og laktoseintoleranse.
Selv om probiotika er relativt ufarlig, bør eldre, de som har utsatt immunforsvar og barn, høre med en helsespesialist før de tar dem.

Å velge riktig probiotisk tilskudd

Det probiotiske tilskuddet som passer for deg avhenger av dine helsebehov. Selv om det er betydelig forskning som indikerer at probiotika hjelper mot visse tilstander, er forskningen basert på ulike stammer av gjær og bakterie brukt og ulike doseringer.

Om du ønsker å rette deg mot en spesifikk helsebekymring ved å ta probiotika, er det lurt å se gjennom relevant forskning. I de fleste tilfellene vil de spesifisere de mest effektive bakteriestammene.

Velg et tilskudd som inneholder stammer av probiotika i passende mengder. Sånn generelt, et høyere antall koloniformerende enheter utgjør et bedre probiotika.

Den beste probiotikaen

I den ydmyke menneskelige tarmen, finnes det hundrevis av billioner av bakterielle beboere, og de bor ikke bare der – de jobber for deg. Tarmfloraen utgjør 70-80 prosent av det menneskelige immunsystemet. Å tilsette gode bakterier, kalt probiotika, beskytter tarmkanalene fra skadelige bakterier fra sukker, plantevernmidler og mettet fett. For mye dårlige bakterier kan føre til betennelser og ødelegge tarmveggene, trekke inn i blodstrømmen og føre til en mengde helseproblemer – forstoppelse, depresjon, hudproblemer, autoimmune sykdommer, og til og med dårlig ånde. Å innføre probiotika kan hjelpe.

Hvordan probiotika fungerer

Probiotika fungerer på flere ulike måter. Først og fremst, introduserer de ulike stammer med gode bakterier til tarmene. Disse tilskuddene gjør det ved å bruke kapsler som kan overleve fordøyelsessystemet for å frakte bakteriene lengre ut i tarmkanalene.

Probiotikaene blir introdusert i store nok mengder til at de er i stand til å presse ut de dårlige bakteriene.

Tenk på denne fasetten av probiotika som ugress som tar over hele hagen,
bortsett fra det at de gode bakteriene som kaster ut de dårlige bakteriene er en veldig bra ting i dette tilfellet.

De gode bakteriene prøver også å ødelegge de dårlige bakteriene. Ved å gjøre dette er probiotikaen i stand til å hjelpe med å balansere antall bakterier i tarmene.

Tarm-mikrobiota bryter ned fiber

Tarmbakterier hjelper med å bryte ned kostfiber til kortkjedede fettsyrer. Undersøkelser har vist at visse valg i kostholdet (et kosthold med mye fiber) tillater god bakteriekolonisering i tarmene. Dette fører til høyere nivåer av kortkjedede fettsyrer.
Kortkjedede fettsyrer er viktige fordi noen typer gir energi til tykktarms celler. De hjelper også med å sørge for god helse i tykktarmen på et cellulært nivå.

Probiotika hjelper kroppen med å syntetisere næringsstoffer

De hjelper også kroppen vår med å syntetisere visse vitaminer som vitamin B og vitamin K. Kroppene våre trenger disse vitaminene for å fungere på topp, og bakteriene som finnes i tarmene hjelper kroppen med å lage de.
Profilen av bakterier tilstedeværende i tarmkanalene kan påvirke kroppen vår på måter vi ikke kan forestille oss. Som for eksempel utgjør tarmene en stor andel av vårt immunsystem. Bakteriene spiller en rolle i å bekjempe infeksjon i tillegg til mange andre funksjoner.

Viktigheten av god tarmhelse

God tarmhelse betyr i bunn og grunn velfungerende tarmer med velbalansert mikrobiota.

Muligens den beste måten å understreke hvor viktig god tarmhelse er, er å gå gjennom noen av de tingene som kan gå galt når mikrobiotaen i tarmene dine er ute av balanse. En hypotese er at dårlig tarmhelse kan føre til sykdommer som diabetes, hormonelle ubalanser og hjerte-og-karproblemer.

Kan du få for mye probiotika?

Det ser ut til å ikke være rapportert noen uheldige bivirkninger ved overinntak av probiotika. Men man kan muligens oppleve økt tarmgass eller oppblåsthet, men det er ubehag som går over. Personer med kort tarm-syndrom har større sannsynlighet til å utvikle laktobacillus infeksjon. Hør med legen din før du tar laktobacillus.

Blant barn og eldre, særlig personer med svekket immunforsvar, er infeksjon også en risiko. Personer med kunstige hjerteventiler blir frarådet å ta probiotika på grunn av den sjeldne forekomsten av mulig infeksjon.

Allergiske reaksjoner kan også forekomme.

Du kan få probiotika (og prebiotika) fra visse mattyper

Noe mat blir framstilt med tilsatt bakterier – yoghurt, sylteagurk, cottage cheese, kombucha og sauerkraut er eksempler. Og dette er mat som fungerer ved å gi de samme probiotiske fordelene som tilskudd. Men det meste av maten er behandlet og pasteurisert, så det er usannsynlig at du klarer å få de samme fordelene som du ville fått med et tilskudd, eller de riktige stammene. Men uansett så vil det ikke skade å få litt ekstra probiotika gjennom kostholdet.

Du vil også ønske å få tilstrekkelig med prebiotika. Prebiotika er komplekse sukkerarter som inntas som drivstoff for tarmbakteriene. Noen probiotika tilskudd inneholder det, men mengden er som regel for liten til å utgjøre noen forskjell, og mest sannsynlig får du tilstrekkelig av det gjennom ditt normale kosthold.

Og vinneren er....

Vårt valg som det beste probiotiske tilskuddet er Digestion probiotic hos weightworld.no. Det høye antallet av bakteriestammer tilsier at det mest sannsynlig hjelper de fleste forbrukere. Om du er interessert i å forbedre helsen til fordøyelsessystemet og immunsystemet, tror jeg dette produktet er et godt valg.

Om du ønsker å få noe ut av helsefordelene diskutert ovenfor er det viktig at du får i deg tilstrekkelige mengder.

De fleste undersøkelsene som viste fordeler brukte doseringer bestående av 1 milliard til 100 milliarder levende organismer eller koloniformerende enheter per dag.

Skrevet av Sunniva Hamren:

Sunniva Hamren er lidenskapelig opptatt av helse, ernæring og livsstil i en ellers travel hverdag. Hun er redaktør på Frisky.no og skriver forskningsbaserte artikler som er enkle å forstå. Les flere artikler av Sunniva.

Det siste innen ernæring: