Hva er Rosenrot? 6 Helsefordeler, Bivirkninger og Bruksområder

Alt du trenger å vite om Rosenrot

2018 er en stressende tid å leve i og det er nettopp stress som fører til mange helseproblemer. 

Rosenrot kan ta dette problemet ved roten, bokstavelig talt.

En av de mest anerkjente egenskapene ved rosenrot er nemlig at den kan virke stressreduserende. 

I dag er rosenrot tilgjengelig på markedet som et kosttilskudd og forskning viser at det også har mange andre helsefordeler. 

I denne artikkelen ser vi på 6 helsefordeler ved Rosenrot, potensielle bivirkninger og hvordan du kan inkludere det i din hverdag. 

Hva er Rosenrot?

Rosenrot (Rhodiola rosea) er plante i bergknappfamilien. Denne planten går også under mange andre forskjellige norske navn som f.eks. fjellkrans, kalvedans og bergbukk. Planten har internasjonale kallenavn som «Artic root» og «Golden root».

Planten vokser til å bli alt fra mellom 5 – 30 cm høy og gror helt vilt i fjellområdene gjennom vårt Europa, men også i Asia og enkelte steder i Nord-Amerika. Rosenrot er iøynefallende med sine tjukke grønne jordstengler. Selve blomsten har spisse, slanke og gule kronblader.

Hannplanten og hunnplanten har et forskjellig utseende, men begge inneholder de samme gode virkestoffene. Rosenrot har fått sitt navn på grunn av at når man kutter rotstokken til planten i to, så minner plantens duft veldig om duften av roser.

6 Helsefordeler med Rosenrot

Ekstrakt fra jordstengelen og røttene til rosenrot har blitt benyttet for medisinske -og helsemessige årsaker over lang tid. Planten er nemlig proppfull av antioksidanter og skal kunne bidra til mye positivt for kroppen din.

Rosenrot har blitt brukt i folkemedisinen her til lands helt siden dine tipp-tipp (x50, minst!) oldeforeldre. Rosenrot har i tillegg også blitt brukt i land som Kina, Russland og eskimoer i Nord-Amerika før denne tiden.

Høsten 2003 omklassifiserte Statens legemiddelverk rosenrot fra legemiddel til ikke legemiddel. Dermed kan rosenrot brukes fritt på markedet her i Norge. Planten brukes til matlaging, men som kosttilskudd er mest populært.  

1. Kan hjelpe mot hodepine

Hodepine er noe 1,7 millioner nordmenn sliter med i ny og ne, i tillegg finnes det over 300 typer hodepiner (kilde).

Disse trigges alle av ulike faktorer som f.eks. stress, sterke lukter, medisiner og hormonelle svingninger.

På Island ble friske jordstengler fra rosenrot brukt til å vaske hodet med når man hadde hodepine.

Dette er også en kjent praksis fra Sverige som kan lese om i flere verk, blant annet i Svensk Flora fra 1816. Også her står det at roten brukes mot hodepine. De sentrale virkestoffene til planten er salidrosid, rosavin, rosarin og rosin.

2. Øker sexlysten – til begge kjønn

Rosenrot skal kunne øke sexlysten, noe som russerne har kjent til i flere århundrer. Flere steder så fikk bruden til sitt bryllup en stor tradisjonell bukett bestående rosenrotrøtter for å sikre fruktbarheten.

Også de eldre innbyggerne stolte fullt ut på at urten fra rosenrot hjalp sexlivet deres. Urten skal kunne øke opphisselsen og lysten til både damer og herrer
(kilde).

Rosenrot skal kunne hjelpe mot både fysisk -og psykisk stress, noe som er en fiende til alt som heter sexlyst og humør. Dette er blant annet fordi planten inneholder en substans som heter adaptogen.

Alle disse gode virkestoffene vil balanserer hormonene i kroppen, samtidig som planten også vil gi deg mer energi – som i motsetning til stress, er absolutt ingen fiende til et godt sexliv.  

3. Bidrar til vekttap

Rosenrot skal kunne ha en virkende effekt på vektredusering. Det ble blant annet foretatt en studie på statssykehuset i Georgia under Sovjetunionen. Denne studien involverte 130 overvektige pasienter og 3 måneder med testing.

92% av den ene gruppen tok av seg i gjennomsnitt ca. 9 kg, mens i placebogruppen på samme diett gikk kun ned ca. 3 kg. Konklusjonen fra denne studien var at her hadde rosenrot mye av skylden for det større vekttapet.

Dette var basert på rosenrot sin evne til å aktivere at hormonsensitivt enzym som heter lipase. Lipase er et veldig viktig enzym som kroppen trenger for å kunne forbrenne fett som kroppen lagrer i fettreservene (kilde).

4. Stressreduserende

Både psykisk -og fysisk stress kan trigge mange forskjellige sykdommer, noe som gir en nedsatt helse og livsstil. Stress er nemlig en energiboost til de forskjellige virusene og bakteriene til å utvikle seg.

Derfor er stressforebygging utrolig viktig for din helse og livsstil. Rosenrot vil gjøre det mer vanskelig for de ulike virusene og bakteriene i å utvikle seg til sykdommer og infeksjoner.

Forskning har vist at adaptogen beskytter mot at det blir frigjort overskudd av stresshormoner som blant annet noradrenalin, adrenalin og kortisol – rosenrot regnes for å være veldig rik på adaptogen (kilde). 

Av alle urter vi bruker i dag som har blitt studert av vitenskapen, så konkluderes adaptogen som den mest effektive av dem alle i kampen mot stress. Den stressdempende egenskapen som rosenrot kan gi oss, betraktes som plantens aller viktigste egenskap.

5. Styrker immunforsvaret

Et høyere stressnivå betyr et lavere immunforsvar. Kroppens immunforsvar beskytter mot infeksjoner og sykdommer. Som nevnt ovenfor så er rosenrot stressdempende, noe som også da vil senke stressnivået og gi et sterkere immunforsvar.

Men i tillegg til dette så er planten også proppfull av kraftige antioksidanter. Noe den har vært velkjent for i lang, lang tid.

6. Øker prestasjonsevnen

Sammen med den stressdempende egenskapen, så har også rosenrot en annen veldig god egenskap som er den mest kjente og best dokumenterte effekten til denne planten.

Rosenrot skal nemlig kunne kvikke deg mer opp og hjelpe prestasjonsevnen din. Bedre utholdenhet og økt energi er noe de aller fleste av oss vil kunne sette pris på.

I mange land har ekstrakt fra rosenrot blitt brukt for å bedre prestasjonsevnen til idrettsutøvere (Uten å være et ulovlig dopingmiddel).


Rosenrot og mat

I Alaska har eskimoene brukt rosenrot som en grønnsak sammen med maten sin. I tillegg ble planten også kokt eller stekt som en ingrediens blandet inn sammen med forskjellige gryteretter.

Eskimoene spiste også bladene direkte, men nå må det nevnes også at rosenrot har en ganske besk smak. Derfor foretrekker de fleste rosenrot som kosttilskudd.

Men, smak og behag – mange liker også den gode gammeldags måten å benytte seg av rosenrot på. Både bladene og selve blomsten kan brukes i salaten, kanskje er det nettopp salaten som er det mest populære bruksområdet av rosenrot på kjøkkenet i dag.

Så om det er rosenrot på frokostblandingen til frokosten, sammen med salaten til lunsjen, oppi gryteretten til middagen eller som en ingrediens i kveldsuppa – så har du flere valgmuligheter her til å få i deg en daglig dose med rosenrot i din hverdag, gjennom matveien.

Er rosenrot farlig? Finnes det bivirkninger?

Det anbefales at man inntar rosenrot på morgenen eller på formiddagen. Dette er på grunn av at rosenrot har en oppkvikkende effekt. Så hvis du tar det på kvelden, så kan det kanskje ta litt tid før du sovner.

I likhet med alle andre urter, så anbefales det ikke at man bruker rosenrot sammenhengende over en større periode, uten at man tar et opphold. Dette er en forholdsregel som gjelder alt av medisiner etc. som ikke er livsnødvendige.

Man burde aldri venne kroppen til en daglig dose over flere måneder, fordi da er det en stor sjanse for at virkestoffene skal litt etter litt miste sin virkning. I så fall må man muligens øke doseringen for at det skal kunne virke igjen, eller eventuelt begynne med noe helt nytt.

Det er også veldig viktige at du ikke slutter brått med skolemedisinske legemidler hvis du skulle begynne å bruke rosenrot. Slike forandringer i medisinering er noe man alltid bør gjøre i samråd med en lege.

Rosenrot er ikke farlig og så lenge du holder deg til anbefalt dagsdose (100-600 mg rosenrot pr.dag).

Skulle man overskride inntaket av rosenrot noe kolossalt så vil man kunne oppleve økt spyttsekresjon, angst, uro, søvnproblemer eller kvalme. Alt med måte, slikt er det jo med alt vi putter i oss i denne verden - og rosenrot er heller ingen unntakelse.

Bruker man høykvalitets rosenrot, rett mengde og over riktig periode så skal man kunne merke en positiv forandring på både kropp og sjel.

Rosenrot som kosttilskudd

Planten har nemlig en ganske så besk smak, derfor brukes den mest til kosttilskudd enn til matlaging. Da rosenrot ble fritt tilgjengelig på markedet i 2003, så eksploderte det med rosenrotpreparater på det norske markedet.

Nå i dag er det mye bedre, men tilbake på denne tiden så var det mange av dem som ikke inneholdt tilstrekkelig med de viktige virkestoffene som det faktisk finnes i rosenrot.

Det er derfor best at man holder seg til et kosttilskudd der mengden av rosaviner og salidrosid i hver tablett/kapsel står oppført på selve pakningen.

Hvor raskt man vil kunne merke virkningen av kosttilskudd med rosenrot er avhengig av mange forskjellige faktorer. Alle folk er jo skapt forskjellig med ulike gener, ulikt miljø, livsstil, mental -og fysisk helsetilstand etc.

Tilbakemeldinger av virkninger som rosenrot gir varierer veldig. Vanligvis vil man kunne merke den positive effekten fra rosenrot etter noen dager. Andre må smøre seg med tålmodighet i 2-3 uker.

I følge kliniske studier så merket de fleste effekt fra rosenrot etter ca. 30 - 40 dager. 

Det negative i kroppen din som rosenrot hjelper mot, har kanskje bygd seg opp over en lang tid, så gi da rosenrot tid til å gjenopprette balansen gradvis og gi deg sine positive virkninger (kilde).

Konklusjon

Det er mange meninger og debatter om i hvilken stor grad rosenrot skal hjelpe kunne på helsen vår. Men det som er sikkert, det er at rosenrot har blitt brukt i folkemedisinen i over 3000 år (kilde).

En så lang erfaring er ikke noe man kan legge til på CV-en til så mye annet. Her til lands alene vet vi at rosenrot kan spores helt tilbake til vikingtiden som et middel brukt for medisinske -og helsemessige årsaker.

Vi er år 2018, vi lever i en verden der vi ser hvor ofte trender kommer og går. I 3000 år har rosenrot blitt brukt i folkemedisinen rundt om verden. En slik lang erfaring og historie taler for seg selv, rosenrot var - og er mer enn bare en trend.

Siste innen ernæring: